Lofoten har mange særegne kirkebygg, som i tillegg til å være samlende steder for lokalbefolkningen, også formidler Lofotens kultur og historie i stor grad.

Ta en titt på kirkenes interiør og utsmykning, og ha en stille stund med meditasjon og tenning av lys.

En veikirke er en kirke som:
- ligger i nærheten av en trafikkert vei
- har åpent minst tre uker om sommeren, minst fem dager i uken og minst fem timer pr. dag
- har vertskap og enkel servering
- tilbyr informasjonsmateriell
- har tilgang på toalett

50 kirker i Norge har status som veikirker. Et par hundre andre kirker er også med i oversikten. Dette er kirker med varierende åpningstid og tilbud.

Vågan kirke - Lofotkatedralen

Vågan kirke, også kjent som Lofotkatedralen, ble innviet i oktober 1898. Kirken ligger ca. 2 km. øst for Kabelvåg, ved Kjerkvågen. Kirken er en korskirke i tømmer i nygotisk stil. Den ble innviet i 1898, og har 1200 plasser. Arkitekt for kirken var Carl Julius Bergstrøm. Kirken erstattet en eldre kirke fra 1798 som var blitt for liten. Den nye kirken er den største trebygningen nord for Trondheim. Tømmeret til kirken ble levert av trelastfirmaet Jacob Digre i Trondheim. Delene ble prefabrikkert på fabrikken i Trøndelag og satt sammen i Kabelvåg.

Kabelvåg har vært kirkested i omtrent 900 år. Lofotens første kirke ble bygd der under kong Øystein Magnussons styre. Fem eller seks kirker har ligget innenfor området til dagens kirke. En tidligere kirke ble flyttet til Værøy i 1799. Lofotkatedralen ble bygget for å romme alle fiskere som kom til Kabelvåg under sesongene.

For mer informasjon om Lofotkatedralen: www.lofotkatedralen.no

Flakstad kirke

Flakstad kirke er bygd i 1780 og er dermed den nest eldste kirka i Lofoten. Imidlertid hadde Flakstad vært kirkested også lenge før denne tid. Allerede i 1430 ble den gamle kirka bygd, men denne ble ødelagt av storm på 1700-tallet. Den nye kirka ble bygd utenpå den gamle ødelagte, slik at folk kunne fortsette å gå på gudstjenester mens selve byggearbeidet enda pågikk.

Kirka på Flakstad er en såkalt korskirke, noe som betyr at den er bygd etter formen av et kors. Tømret som ble brukt i konstruksjonen ble levert fra Russland, som et resultat av byttehandel med tørrfisk, den såkalte pomorhandelen. Også en av lysekronene i kirka kommer fra nabolandet i øst.

Kirken er lett å se fra E10 og ligger rett nord for Ramberg. Om sommeren arrangeres det daglige orgelkonserter i kirken, les mer om det her.

For mer informasjon om Flakstad kirke se www.fmkirken.no

Rorbukapellet i Stamsund

I selve hjertet av Stamsund, i den karakteristiske rorburekka nede ved kaia, er det laget et bryggekapell. Her kan lokalbefolkning og turister komme inn for å ha ei stille stund.

I ei av disse rorbuene har alteret flyttet inn, men ikke for å erstatte fiskeredskapene. Det er så absolutt et maritimt miljø i rorbua som har blitt kapell. Garn har erstattet gardiner, og stoler og bord er byttet ut med nyvaskede trekasser som i gamle dager ble brukt til oppbevaring av fisk. På veggene henger 100 år gamle sildekasser der bibelvers på flere språk er satt inn. Alteret forestiller ei kai, med de irrgrønne lofotfjellene i bakgrunnen. På denne kaia står et ganske sjeldent kors. Ved foten av korset ligger en dregg (anker) og ved siden av står to lanterner. Korset er en del av et spant av et gammelt, forlist skip, som har kommet opp fra havets mørke. Rustne nagler står i korset og minner oss om Jesu lidelse.

Svolvær kirke

Svolvær Kirke ligger vakkert til i sentrum av Svolvær. I 2009 er den særegne kirken som ble oppført i 1934 med innsamlede midler av byens befolkning, 75 år. Den hvitpussede kirka er oppført i betong og har høye og smale rundbuevinduer. Skipet har et bratt saltak, mens tårnet er avsluttet med pyramidetak og et lavt spir.

Borge kirke

På Borg i Vestvågøy kneiser den moderne kirka på en høyde vest for vikinggården Lofotr. Kirka, som er tegnet av den lokale arkitekten Knut Gjernes, blir på folkemunne humoristisk kalt hoppbakken. Med sin oppadstrebende karakter står bygningen i sterk relasjon til de omkransende fjelltoppene.

Værøy gamle kirke

Den rødmalte kirka på Nordland på Værøy er Lofotens eldste kirke. Rundt 1790 hadde vind og storm revet kirka på Værøy, og da man på samme tid ønsket en større kirke i Kabelvåg, ble det bestemt at den gamle kirka skulle flyttes til Værøy. Slik fikk man ny kirke i Kabelvåg - samtidig som også Værøy fikk "ny" kirke. Trolig har det stått kirke på Værøy fra 1400-tallet, og mest sannsynlig har kirkestedet til alle tider vært Nordland. Men i 1939 ble det bygd ny kirke på sørsida av Værøy der de fleste også bodde.

Kirka på Nordland er fortsatt i bruk hver fjerde søndag. I 1799 var kirka på Nordland for stor for den lille kirkealmuen på Værøy. Men folketallet økte, og etter hvert ble det et krav om utbygging av kirka. I årene rundt 1900 ble derfor kirka vesentlig utvidet - i taket inne i kirka kan du fortsatt se hvor stor - eller liten - den egentlige kirka var. Kirkekunsten fra den virkelig gamle kirka på Værøy finner du i dag i Tromsø Museum. Men med kirka fra Vågan fulgte også altertavla fra rundt 1750. De innfelte alabastfigurene i altertavla er laget i Nottingham i England rundt 1430 og er blant de best bevarte i Norge. Men den gamle prekestolen, døpefonten og de underlige korsene er fra rundt 1600-tallet og altså fra den gamle Værøykirka.

Kirkeruinen på Røst

En steinkirke ble innviet i 1839 av biskop Kierschow. Kirken ble oppført etter arkitekt Lindstows typetegninger for kirker på landet, men er så langt en kjenner til den eneste av "typekirkene" som ble oppført i stein. Slik mente man å berge seg mot ødeleggende stormer. Kirken var i bruk frem til år 1900, da den ble funnet for liten og revet etter kongelig resolusjon året etter.

Røst kirke

Røst kirke ligger på Røst i Nordland. Kirka er ei langkirke i tømmer med 278 plasser, bygd i 1899. Den ble innviet 26. september 1900 og restaurert i 1971. Alterskapet i Røst kirke ble gitt av prinsesse Elisabeth av Nederland rundt 1520. Hun kom ut for en storm under sjøreisen til København for å bli Christian IIs dronning, og ga alterskap til fem kirker på kysten av Norge som takk til høyere makter for at hun overlevde.

Hol kirke

På en liten høyde om lag tre kilometer fra Leknes finner vi Hol kirke. Fra gammelt av var det vanlig å plassere kirkene med fritt utsyn, gjerne slik at de var lett synlige og tilgjengelige både fra sjø og land. Hol kirke ligger derimot litt bortgjemt, og er forholdsvis tungvint å komme til både fra landeveien og fra sjøen.

Hol kirke er ei kvitmalt korskirke med skiferkledde valmtak og et lite tårn, takrytter, over korsarmenes midte. Kirka som er lafta i tømmer, er utvendig kledd med liggende panel. Det er ei enkel og stilrein empire-kirke - med høgreiste vinduer, øverst avsluttet i en halvsirkel. Hovedinngangen med våpenhuset ligger etter tradisjonen mot vest, og i korsarmen mot nord er en inngang som fører direkte inn i kirkerommet.

Den første kirka i Hol ble reist i middelalderen. Holkirka var annekskirke under Buksnes kirke, hvor prestegården også lå. Den nåværende Hol kirke er vernet av Riksantikvaren - som kirkebygning fra perioden 1650-1850.

Buksnes kirke

Buksnes kirke ligger på Gravdal i Vestvågøy kommune i Nordland. Kirka er ei langkirke i dragestil, av tømmer, med 600 plasser. Den ble innviet 22. november 1905 og restaurert mellom 1965 og 1967.

For mer informasjon om Buksnes kirke og de andre kirkene i Vestvågøy kommune, se
http://vestvagoy.kirken.no/

Moskenes kirke

Moskenes kirke ligger like ved ferjeleiet på Moskenes. Det er en tømret korskirke bygget i 1819. Interiøret inne i kirken er fra 1564.

Reine Kirke

På Reine står en trekirke bygget i 1891. Ved kirken står et kobberrelieff til minne om alle som har mistet livet på Lofothavet de siste 100 år. Laget av Reinekunstneren Herman Bendixen.

Sildpollnes kapell

Kapellet ligger på Sildpollneset i Austnesfjorden i Vågan kommune. Kapellet ble bygd som bedehus i 1891 og innviet til kapell i 1960. Kapellet på Sildpollneset er et populært fotomotiv.

Kilder: Den norske kirke, En veiviser til kunsten i Lofoten, Arkitekturguiden for Nord-Norge og Svalbard, Lofotens kommuner og de kirkelige fellesrådene.